Nybegynner Archives

Hva er Ethereum?

Lurer du på hva Ethereum er? Ethereum er en åpen kildekode blokkjedeplattform som muliggjør utvikling av smarte kontrakter og desentraliserte applikasjoner (dApps). Lansert i 2015, har Ethereum vokst til å bli en av de mest betydningsfulle plattformene innen kryptovaluta og blokkjede-teknologi. Finn ut mer om Ethereum enkelt forklart.

Ethereum Definisjon

Ethereum er en desentralisert plattform som muliggjør utvikling av smarte kontrakter og desentraliserte applikasjoner (dApps). Lansert i 2015, bruker Ethereum en blokkjede for å sikre og verifisere transaksjoner, med sin egen kryptovaluta kalt Ether (ETH) som drivstoff for nettverket. Ethereum skiller seg fra andre blokkjeder ved å tilby et mer fleksibelt og programmerbart rammeverk for applikasjonsutvikling.

Ethereum enkelt forklart

Så hva er Ethereum? Ethereum er som en stor, global datamaskin som kjører på et nettverk av mange datamaskiner kalt noder. Hver node inneholder en kopi av hele Ethereum-blokkjeden og deltar i nettverkets konsensusprosess. Dette betyr at utviklere kan lage programmer, kalt desentraliserte applikasjoner (dApps), som kjører nøyaktig som programmert uten risiko for nedetid, sensur eller tredjepartsinnblanding. På grunn av dette trenger ikke utviklere å stole på sentrale servere for å drifte applikasjonene sine, noe som gjør Ethereum til en robust og pålitelig plattform.

Hvordan fungerer Ethereum?

Ethereum bruker et globalt nettverk av datamaskiner for å vedlikeholde og verifisere sin blokkjede. Denne prosessen, kalt mining (utvinning), innebærer at datamaskiner løser komplekse matematiske problemer for å legge til nye blokker i blokkjeden. Hver gang en blokk legges til, mottar mineren en belønning i form av Ether, Ethereum’s native kryptovaluta. Dette insentiverer minere til å bidra med deres datakraft for å sikre nettverket.

Foruten mining, benytter Ethereum seg av smarte kontrakter, som er programmer som automatisk utfører handlinger når bestemte betingelser er oppfylt. Disse smarte kontraktene er lagret på blokkjeden, noe som gjør dem uforanderlige og sikre. Nettverket er i ferd med å gå over til en ny konsensusmekanisme kalt Proof of Stake (PoS), som vil gjøre systemet mer energieffektivt ved å eliminere behovet for energikrevende mining. Finn ut mer om hva smarte kontrakter er.

Bruksområder og fordeler med Ethereum

Ethereum har en rekke bruksområder som strekker seg langt utover den tradisjonelle finansverdenen. Her er noen av de mest fremtredende:

Smarte Kontrakter: Smarte kontrakter er selvutførende kontrakter der betingelsene i avtalen mellom kjøper og selger er skrevet direkte inn i koden. Disse kontraktene kjører automatisk når de forhåndsdefinerte betingelsene er oppfylt, uten behov for mellommenn. Dette reduserer kostnader og eliminerer risikoen for svindel eller manipulasjon. Smarte kontrakter brukes i mange bransjer, inkludert finans, eiendom og forsikring.
Desentraliserte Applikasjoner (dApps): Dette er applikasjoner som kjører på Ethereum-blokkjeden i stedet for en sentral server. Dette gjør dem mer robuste, sikre og motstandsdyktige mot sensur. dApps kan brukes til alt fra spill og sosiale nettverk til finansielle tjenester og identitetsverifisering.
Desentralisert Finans (DeFi): DeFi er et økosystem av finansielle applikasjoner bygget på Ethereum som tilbyr tradisjonelle finansielle tjenester som utlån, låntaking, handel og sparing uten behov for tradisjonelle banker. DeFi-plattformer gir brukerne større kontroll over sine eiendeler og muligheten til å tjene rente på kryptovalutaer. Få en innføring i desentralisert finans.
Tokenisering og NFTs: Ethereum brukes også til å opprette og håndtere digitale eiendeler kjent som tokens. Dette inkluderer både fungible tokens som representerer valutaer eller aksjer, og ikke-fungible tokens (NFTs) som representerer eierskap til unike digitale objekter som kunstverk, musikk eller samlekort. NFTs har blitt spesielt populære for å verifisere eierskap og autentisitet av digitale kunstverk og andre samleobjekter.Les også om hva NFTer er.

Krypto Sjargong – Populære begreper innen krypto

De mest populære begreper innen krypto er et språk for seg selv, og ikke noe man bare kan slå opp i en ordbok. Å forstå sjargongen blir en kombinasjon av å søke seg frem til definisjonen eller bruken av krypto-begreper og en god blanding en norske og engelske ord om hverandre for at alle de tekniske ordene i kryptoindustrien skal gi noen som helst mening. Å forstå krypto-begreper kan være en utfordring for de som ikke har mye erfaring fra bransjen, og vi kan ikke akkurat skylde på industrien for dette, da det er naturlig at en ny type industri vil ta med seg og skape en del nye ord og begreper som ikke var kjent tidligere. I denne guiden her kommer vi til å ta for oss en del kryptovaluta begreper, slik at du også lettere kan henge med i utviklingen.

Viktigheten av å forstå kryptobegreper og sjargonger

Kryptovaluta og blockchain-teknologi har introdusert et helt nytt vokabular som kan være overveldende for nybegynnere. Å forstå de grunnleggende begrepene og sjargongen er avgjørende for å navigere trygt og effektivt i denne digitale økonomien. Her er noen grunner til hvorfor det er viktig:

Tryggere investeringer: Kunnskap om begreper som “wallet”, “private key”, og “proof of stake” gir deg innsikt i hvordan kryptovaluta fungerer og hvordan du kan beskytte dine eiendeler. Uten denne forståelsen er det lett å gjøre feil som kan føre til tap av penger, som å sende kryptovaluta til feil adresse eller miste tilgang til en wallet.
Bedre beslutningsgrunnlag: Å forstå forskjellen mellom Bitcoin, altcoins, og stablecoins hjelper deg med å ta informerte investeringsbeslutninger. Du lærer hva som skiller prosjekter fra hverandre, hvilke bruksområder de har, og hvordan de passer inn i porteføljen din.
Redusert risiko for svindel: Kryptomarkedet er dessverre utsatt for svindel og urealistiske prosjekter. Med forståelse for begreper som “ICO” og “smart contracts” kan du lettere identifisere legitime prosjekter og unngå å bli lurt av useriøse aktører.
Effektiv kommunikasjon: Enten du skal diskutere kryptovaluta med andre investorer, delta i forum, eller lese teknisk dokumentasjon, vil kjennskap til sjargongen hjelpe deg å kommunisere mer effektivt og forstå komplekse konsepter raskere.
Maksimere bruken av kryptoteknologi: Kryptovaluta handler ikke bare om investering; det åpner også for innovasjoner som desentralisert finans (DeFi) og unike digitale eiendeler (NFT). Uten å forstå begrepene som brukes i disse økosystemene, går du glipp av muligheter til å dra nytte av teknologien.

Å bygge en solid forståelse av kryptobegreper er derfor en investering i din egen kompetanse og trygghet som deltaker i den digitale økonomien. Med riktig kunnskap kan du navigere sikkert, ta bedre valg, og utnytte mulighetene som kryptovaluta tilbyr.

Populære sjargonger innen krypto

Nedenfor går vi gjennom noen av de mest populære krypto-begrepene og hva de betyr.

Hva Betyr HODL?

HODL er en populær term i kryptovaluta-verdenen, som i utgangspunktet betyr å holde på investeringene sine i stedet for å selge dem, uavhengig av markedsvolatilitet. Ordet oppsto opprinnelig som en stavefeil av “hold” i et innlegg på et Bitcoin-forum i 2013, men har siden blitt en slags “battle cry” for kryptoinvestorer.

Strategi: HODL brukes ofte som en langsiktig investeringsstrategi. Det innebærer å ignorere kortsiktige prisbevegelser og fokusere på de potensielle gevinster over tid.
Mentalitet: Det er også en måte å uttrykke motstandskraft og tro på kryptovalutaens fremtid, selv under dramatiske markedssvingninger.

Les også om hvordan man kjøper kryptovaluta.

Hva betyr Bearish og Bullish?

Bearish

Begrepet bearish beskriver en negativ markedsstemning der investorer forventer at prisene på eiendeler, som aksjer eller kryptovaluta, vil falle. En bearish tilstand er ofte preget av pessimisme, lavere etterspørsel, og et marked i tilbakegang. Dette kan oppstå på grunn av negative økonomiske nyheter, usikkerhet, eller lav tillit blant investorer. For eksempel kan et fall i Bitcoin-prisen føre til at folk omtaler markedet som “bearish”. Tradisjonelt symboliseres det av en bjørn som slår med potene nedover, som representerer prisnedgang.

Bullish

Bullish refererer til en positiv markedsstemning der investorer forventer at prisene vil stige. Denne tilstanden er kjennetegnet av optimisme, økt kjøpsinteresse, og et marked som trender oppover. En bullish periode kan være drevet av sterke økonomiske data, innovasjoner, eller økt tillit til markedet. For eksempel omtales en rask prisoppgang i Ethereum som et bullish signal. Symbolet for bullish marked er en okse som stanger oppover med hornene sine, noe som illustrerer prisstigning.

Hva betyr FOMO?

FOMO står for “Fear of Missing Out”, som på norsk kan oversettes til “frykten for å gå glipp av noe”. I kryptovaluta-verdenen refererer det til en psykologisk tilstand der investorer føler et press til å kjøpe en kryptovaluta fordi de er redde for å gå glipp av potensielle gevinster.

Typiske kjennetegn på FOMO:

Rask prisstigning: Når en kryptovaluta plutselig øker i verdi, føler mange at de må handle raskt for å dra nytte av oppgangen.
Impulsive beslutninger: FOMO kan føre til at investorer kjøper uten å gjøre grundig research, noe som øker risikoen for tap hvis markedet snur.
Gruppepåvirkning: Sosiale medier og diskusjoner i forum kan forsterke FOMO, spesielt når mange snakker om store gevinster.

Pumps & Dumps og “Shill”

Pumps & Dumps er en manipulativ strategi der prisen på en kryptovaluta kunstig blåses opp (pumpes) for å tiltrekke seg investorer, før den plutselig selges av (dumpes) for fortjeneste. Dette skjer ofte med små, mindre kjente kryptovalutaer (altcoins) som har lav markedsverdi, siden de er enklere å manipulere. Organisert via sosiale medier eller private grupper, oppfordres folk til å kjøpe en spesifikk valuta for å skape en rask prisøkning. Når prisen når toppen, selger initiativtakerne sine eiendeler, noe som fører til et kraftig prisfall og store tap for de som kjøpte sent.

Shill refererer til handlingen der noen aktivt promoterer en kryptovaluta eller et prosjekt med mål om å overbevise andre til å kjøpe det, ofte uten å avsløre egeninteressen. Dette kan skje gjennom sosiale medier, forum, eller videoer, der personen fremmer urealistiske løfter om gevinster eller overdreven entusiasme for prosjektet. I mange tilfeller har shillere økonomiske insentiver, som å eie mye av den valutaen de promoterer, eller å bli betalt av prosjektutviklerne. “Shilling” kan være misvisende og føre til at investorer tar dårlige beslutninger basert på falske eller overhypede påstander.

Markedsverdi (Market Cap) for kryptovalutaer

Markedsverdi, eller “Market Cap” er et engelsk krypto begrep, og er en forkortelse for den totale verdien av en bestemt kryptovaluta. Den beregnes ved å multiplisere det totale antallet tokens som er i omløp, med prisen på hvert enkelt token på tidspunktet for beregningen. Sider som Coinpaprika gir informasjon om markedsverdien til ulike kryptovalutaer.

Hvordan “go short” uten å “go long”?

Trading er viktig når det kommer til kryptovalutaer, og “margin trading” er en taktikk som innebærer å gå hardt ut i handel, til og med risikere de tokensene du eier. En trader vil noen ganger bruke penger lånt fra en megler for å engasjere seg i kryptohandel. Å “go long” betyr at marginhandel går bra hvis prisene øker, mens “go short” refererer til det samme, men etter en prisnedgang. Som du sikkert har lagt merke til så er mange av begreper innen krypto veldige like de som brukes på børsen.

Hva er forskjellen mellom Initial Coin Offering (ICO) og Initial Exchange Offering (IEO)?

ICO har i lang tid vært et av de første krypto valuta begreper, men “IEO” er et relativt nytt begrep som skiller seg fra en ICO på flere måter. Initial Coin Offering refererer til tilfeller der en institusjon, et selskap eller en organisasjon offentlig tilbyr sine tokens for første gang for å skaffe finansiering. Dette skjer ofte i de første stadiene av prosjekter for å gi dem en solid økonomisk start. Begrepet er likt det som brukes i tradisjonell eiendomshandel, som for eksempel aksjer (Initial Public Offering), der selskapene tilbyr aksjer for å skaffe kapital. IEO og ICO er kryptobegreper som egentlig er ganske like, men hovedforskjellen ligger i plattformen som tilbyr tokens. I tilfelle av en IEO blir tokens tilbudt gjennom kryptobørser i stedet for direkte kanaler for å nå potensielle investorer. ICOer er mer offentlig orientert, mens IEO`er henvender seg til et snevrere kretsløp av medlemmer i samarbeidende børser, noe som gjør ICO`er litt risikofylte generelt.

Andre populære krypto-begrep:

Begrep	Forklaring
Blockchain	En distribuert og uforanderlig digital hovedbok for transaksjoner.
Bitcoin (BTC)	Den første og mest kjente kryptovalutaen, skapt av Satoshi Nakamoto i 2009.
Altcoins	Alle kryptovalutaer som ikke er Bitcoin, f.eks. Ethereum og Litecoin.
Ethereum (ETH)	En plattform for smarte kontrakter og den nest største kryptovalutaen.
Wallet	En krypto wallet som lagrer kryptovaluta og private nøkler.
Private Key	En hemmelig nøkkel som gir tilgang til og kontroll over kryptovalutaen din.
Public Key	En offentlig adresse som brukes til å motta kryptovaluta.
Mining	Prosessen med å validere transaksjoner og skape nye mynter.
Proof of Work	En konsensusmekanisme som krever løsing av komplekse matematiske problemer.
Proof of Stake	En alternativ konsensusmekanisme som baserer seg på eierskap av mynter.
Smart Contracts	Selvutførende kontrakter med forhåndsdefinerte regler kodet i blockchain.
Token	En digital ressurs opprettet på en eksisterende blockchain.
DeFi	Desentralisert finans; finansielle tjenester uten mellommenn.
NFT	Non-Fungible Tokens; unike digitale eiendeler på en blockchain.
Gas Fee	Transaksjonsavgift på Ethereum-nettverket for å utføre operasjoner.
Exchange	En plattform hvor man kan kjøpe, selge eller bytte kryptovaluta.
Stablecoin	En kryptovaluta som er knyttet til en stabil verdi, som USD.
Ledger	En digital hovedbok som registrerer alle transaksjoner.
Fork	En oppdatering eller splittelse av en blockchain, som Bitcoin Cash.
ICO	Initial Coin Offering; en metode for å hente inn kapital ved å selge tokens.

Hva er Ether?

Hva er Ether, egentlig? Ether (ETH) er den integrerte valutaen til Ethereum-blokkjeden. Den er en av de største kryptovalutaene etter markedsverdi, nest etter Bitcoin. Ether er kjent for sin rolle i å drive økonomiske transaksjoner og støtte desentraliserte applikasjoner (dApps) på Ethereum-nettverket.

Definisjon av Ether

Ether fungerer som en tillitsløs valuta for direkte betalinger uten behov for mellommenn. Den brukes også som “gass” for å betale for transaksjoner og kjøring av applikasjoner på Ethereum-nettverket. Dette gjør at utviklere kan bygge en rekke applikasjoner, fra finansielle tjenester til sosiale nettverk, på blokkjeden.

Ether enkelt forklart

Så, hva er Ether? Ether kan sammenlignes med drivstoff for Ethereum-plattformen, hvor det fungerer som den nødvendige ressursen for å gjennomføre ulike aktiviteter. For å forstå dette bedre, la oss se nærmere på hvordan Ether brukes:

Transaksjoner: Når brukere ønsker å sende Ether til hverandre, må de betale et gebyr i Ether, kjent som “gass”. Dette gebyret betales til nettverkets validatorer (tidligere minere), som behandler og verifiserer transaksjonen. Uten å betale gass, vil transaksjonen ikke bli inkludert i blokkjeden.
Desentraliserte applikasjoner (dApps): Ethereum-plattformen gjør det mulig å bygge og bruke desentraliserte applikasjoner. Hver gang en bruker interagerer med en dApp, for eksempel ved å utføre en funksjon i en smart kontrakt, kreves det gass for å betale for den beregningsressursen som brukes. Dette sikrer at nettverket ikke blir overbelastet og opprettholder en effektiv drift.
Gassavgifter: Mengden gass som kreves for en transaksjon eller operasjon avhenger av kompleksiteten og ressursbehovet. For eksempel vil en enkel transaksjon mellom to brukere kreve mindre gass enn en kompleks operasjon i en smart kontrakt. Brukere kan også velge å betale høyere gassavgifter for å prioritere sine transaksjoner, noe som gjør at de blir behandlet raskere av nettverkets validatorer.
Sikkerhet og desentralisering: Ved å kreve gassavgifter for alle operasjoner, opprettholder Ethereum-nettverket sin sikkerhet og desentralisering. Validatorene, som mottar gassavgiftene, har insentiver til å opprettholde nettverkets integritet og forhindre ondsinnede aktiviteter. Dette gjør Ethereum til en pålitelig plattform for utvikling og bruk av desentraliserte applikasjoner.

Sammenfattende er Ether ikke bare en digital valuta, men også en kritisk komponent for å drive Ethereum-nettverket. Det sørger for at alle transaksjoner og operasjoner blir korrekt behandlet og verifisert, samtidig som det opprettholder nettverkets sikkerhet og effektivitet.

Hvordan Ether fungerer

Ether belønner blokkjede-produsenter (minere/validatorer) som sikrer nettverket og verifiserer transaksjoner. For tiden mottar minere to ETH per blokk pluss prioritetsgebyrer for raskere transaksjoner. Med overgangen til Ethereum 2.0, som bruker proof-of-stake (PoS), vil brukere kunne satse 32 ETH for å bli validatorer. Validatorer får belønning for å opprettholde nettverket, men risikerer å miste sin innsats ved uærlig oppførsel.

Overgangen til Ethereum 2.0

Ethereum 2.0 vil endre konsensusmekanismen fra proof-of-work (PoW) til proof-of-stake (PoS). Dette reduserer energiforbruket og involverer validatorer som sikrer nettverket. For å bli en validator, må en bruker satse 32 ETH. Dette systemet skal være mer miljøvennlig og effektivt enn PoW. Se hvordan du kan kjøpe Ethereum.

Bruksområder og egenskaper til Ether

Ether har en rekke bruksområder innen desentraliserte finansapplikasjoner (DeFi), hvor det kan brukes som sikkerhet for lån, lånes ut, eller tjene renter. Denne funksjonaliteten gjør Ether til en viktig aktør i den voksende DeFi-sektoren. I tillegg fungerer Ether som en digital valuta som kan brukes til å betale for varer og tjenester, blant annet via plattformer som BitPay-kortet. Den stadig økende fleksibiliteten til Ethereum-nettverket bidrar til at antall bruksområder for Ether vokser.

En av de viktigste egenskapene til Ether er at den gir brukerne full kontroll over sine midler uten behov for mellommenn. Ether er desentralisert og global, noe som betyr at ingen enkelt enhet kan kontrollere den. Dette gir brukerne frihet og sikkerhet i sine finansielle transaksjoner. Videre kan Ether kjøpes i brøkdeler, noe som gjør den tilgjengelig for et bredt spekter av brukere, uavhengig av økonomisk kapasitet. Denne delbarheten, kombinert med dens desentraliserte natur, gjør Ether til en attraktiv og tilgjengelig digital ressurs.

Forskjellen mellom Ether og Ethereum

Ethereum refererer til hele blokkjeden og nettverket som muliggjør digitale valutaer, globale betalinger, og desentraliserte applikasjoner (dApps). Denne plattformen er desentralisert og basert på åpen kildekode, og støtter utvikling og utførelse av smarte kontrakter. Smarte kontrakter er programmer som automatisk utfører avtaler når forhåndsdefinerte betingelser er oppfylt, og de spiller en nøkkelrolle i mange applikasjoner på Ethereum-nettverket.

På den andre siden er Ether (ETH) den opprinnelige kryptovalutaen til Ethereum-nettverket. Ether fungerer som drivstoff for alle operasjoner på Ethereum-blokkjeden. Dette inkluderer å betale for transaksjoner, kjøring av smarte kontrakter, og bruk av dApps. Uten Ether ville ikke Ethereum-nettverket kunne operere, da det er nødvendig for å incentivisere validatorene som opprettholder og sikrer nettverket. Kort sagt, Ethereum er plattformen og teknologien, mens Ether er valutaen som driver aktivitetene på denne plattformen.

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er en form for digitale penger, og flere mennesker og selskaper har begynt å benytte seg av slike valutaer. Noen av disse valutaene kan bli brukt som et betalingsalternativ for varer og tjenester som vi betaler med tradisjonelle “fiat”-valutaer, som dollar, euro, yen og norske kroner.

Kryptovaluta enkelt forklart for nybegynnere

Kryptovaluta er en type digital valuta som benytter blokkjedeteknologi for å sikre og verifisere transaksjoner. Dette gjør det mulig for brukere å sende og motta verdier over internett uten behov for en sentral autoritet, som en bank.

Hva er Kryptovaluta?

Så, hva er kryptovaluta? Kryptovaluta fungerer ved å bruke kryptografi for å sikre transaksjoner. Dette betyr at hver transaksjon er sikret med en unik kode, som beskytter mot uautorisert tilgang. Kryptovalutaer er desentraliserte; de er ikke utstedt eller kontrollert av noen regjering eller sentralbank. Dette gir en unik frihet og autonomi for brukerne, men også en viss grad av risiko, ettersom verdien kan være svært volatil.

Kryptovaluta for Nybegynnere

For nybegynnere kan kryptovaluta virke komplekst, men det grunnleggende konseptet er ganske enkelt. Tenk på kryptovaluta som en form for digitalt “pengesystem” på internett. Akkurat som du kan sende e-post fra ett sted til et annet, kan du sende kryptovaluta direkte til en annen person uten en mellommann. For å starte med kryptovaluta, trenger du en digital lommebok hvor du kan oppbevare dine kryptovalutaer.

Kryptovaluta Enkelt Forklart

Når du sender eller mottar kryptovaluta, foregår transaksjonene over blokkjeden. Transaksjonene blir verifisert av nettverket gjennom en prosess kalt “mining”. Mining involverer kraftige datamaskiner som løser komplekse matematiske problemer for å bekrefte transaksjoner. Som belønning for dette arbeidet, kan “minere” motta nye enheter av kryptovaluta. Les også om Hvordan kjøpe kryptovaluta og krypto staking.

Hvordan fungerer kryptovaluta?

Kryptovaluta fungerer ved å kombinere avansert kryptografi og en desentralisert nettverksstruktur:

Blokkjede: En blokkjede er en distribuert database som sikrer og registrerer alle transaksjoner. Transaksjoner grupperes i blokker, og hver blokk er kryptografisk lenket til den forrige, noe som skaper en sikker og uforanderlig kjede.
Transaksjoner: Brukere sender kryptovaluta gjennom digitale lommebøker ved å bruke offentlige og private nøkler. Den private nøkkelen signerer transaksjonen og bekrefter eierskapet, mens den offentlige nøkkelen mottar eller sender kryptovaluta.
Mining og Staking: Transaksjoner må bekreftes av nettverket gjennom enten mining (i proof-of-work systemer) hvor minere løser matematiske problemer for å legge til nye blokker, eller staking (i proof-of-stake systemer) hvor brukere beviser eierskap av en viss mengde kryptovaluta for å få delta i nettverksvalidering.
Konsensusmekanismer: Disse mekanismene sørger for at alle kopier av blokkjeden er konsistente og sikrer at transaksjoner ikke kan endres etter at de er lagt til.

Kryptovaluta tilbyr en måte å utføre sikre, desentraliserte transaksjoner på uten behov for en sentral autoritet, hvilket muliggjør raskere og mer private overføringer.

Kryptovaluta Fakta

– Det er trygt og umulig å forfalske på grunn av den kompliserte kalkuleringen og kryptografien som er involvert. – Kryptovaluta er desentralisert og mer effektivt. Du eier dine kryptovaluta og ingen banker eller regjering behøver å utstede pengene, samtidig som det ikke trengs noen mellomledd for å utføre overføringer av dine penger. Dette kan gjøre transaksjonene både rimeligere og raskere, selv om dette ikke alltid er tilfelle. – Det finnes flere muligheter for å bruke kryptovaluta til å betale for varer og tjenester over hele verden. – Det hjelper mennesker uten tilgang til tradisjonelle banker å bli en del av det globale finanssystemet. – Myntene er programmert, som gir flere muligheter til hvordan de kan bli brukt og kan tilpasses ut fra individuelle behov. – Det gir flere muligheter for bedrifter å nå nye kunder på, samt innhente kapital. – Å komme i gang med kryptovaluta blir stadig enklere

Grunnleggende fakta du burde vite om kryptovaluta:

Her er noen grunnleggende fakta om kryptovaluta som enhver interessert bør kjenne til:

Digital og desentralisert: Kryptovalutaer er digitale eller virtuelle valutaer som benytter kryptografi for sikkerhet. De er typisk desentraliserte og basert på blokkjedeteknologi, en distribuert hovedbok som drives av et nettverk av datamaskiner kalt noder.
Ikke støttet av noen fysisk verdi: I motsetning til tradisjonelle valutaer som kan være støttet av gull eller sølv, eller regulert av regjeringer, er kryptovalutaer generelt ikke støttet av noen fysisk verdi eller myndigheter. Deres verdi er derivert fra tilbud og etterspørsel på markedet.
Anonymitet og transparens: Transaksjoner med kryptovaluta tilbyr en grad av anonymitet, men er samtidig ekstremt transparente. Mens identiteter bak adressene ikke nødvendigvis er kjente, er transaksjonsdetaljer offentlig tilgjengelige på blokkjeden.
Volatilitet: Kryptovalutaer er kjent for sin høye volatilitet. Prisene kan svinge dramatisk over kort tid, noe som gir både muligheter for høy avkastning og risiko for store tap.
Myriad av valg: Det finnes tusenvis av kryptovalutaer tilgjengelig på markedet, med Bitcoin og Ethereum som de mest kjente. Hver har unike funksjoner, bruksområder og teknologisk støtte.
Bruksområder: Utover å være en investering eller et spekulativt aktivum, kan kryptovalutaer brukes for å utføre transaksjoner på en sikker og relativt anonym måte, og for smarte kontrakter som automatisk utfører avtalevilkår når betingelsene er oppfylt.
Regulering: Reguleringen av kryptovaluta varierer kraftig fra land til land; noen har omfavnet teknologien, mens andre har forbudt eller begrenset bruk. Reguleringer påvirker både bruken og verdien av kryptovalutaer.
Sikkerhetsrisikoer: Selv om blokkjede-teknologi i seg selv er svært sikker, er kryptovaluta-børser, lommebøker og andre elementer i økosystemet fortsatt utsatt for hacking og andre former for cyberkriminalitet.

Hva er en smart kontrakt?

Smarte kontrakter har blitt en sentral komponent i blokkjedeteknologien, særlig etter lanseringen av Blockchain 2.0 i 2014, som utvidet anvendelsen av blokkjeder utover sin opprinnelige bruk i Bitcoin. Til tross for deres tekniske natur, kan smarte kontrakter være forholdsvis enkle å forstå. I denne guiden vil vi utforske det essensielle om smarte kontrakter. Vi vil forklare hva de er, avdekke deres arbeidsmekanismer, utforske deres potensielle bruksområder og tilby en innføring i hvordan man kan lage en.

Smarte Kontrakter Forklart

I den enkleste forstand er smarte kontrakter programmerte versjoner av vanlige kontrakter. Formålet er å automatisk utløse en tidligere avtalt kontrakt når alle forutsetninger er oppfylt. Hver betingelse må programmeres manuelt for å utføres, noe som kan redusere muligheten for små skrift som favoriserer en part på bekostning av den andre.

Historie og utvikling

Smarte kontrakter ble fremtredende med programmerbare blokkjedeimplementeringer, men konseptet er mye eldre. Dataforsker, advokat og kryptograf Nick Szabo foreslo smarte kontrakter på 90-tallet. Han beskrev dem som «et sett med løfter, spesifisert i digital form, inkludert protokoller der partene oppfyller disse løftene.»

Juridisk status

Til tross for navnet er smarte kontrakter ikke nødvendigvis gyldige, bindende avtaler i lovens øyne som tradisjonelle kontrakter. I blokkjede-implementering trenger de imidlertid ikke være det. Ifølge US National Institute of Standards and Technology er smarte kontrakter en «samling av kode og data (noen ganger referert til som funksjoner og tilstand) som distribueres ved hjelp av kryptografisk signerte transaksjoner på blokkjedenettverket.»

Funksjon i blokkjede

I et desentralisert miljø, hvor ingen har betydelig makt, er det ingen plass for mellommenn og tredjeparter som håndterer samsvar og konsensus. Konsensus oppnås gjennom forhåndsinnstilte mekanismer uten menneskelig innblanding. Smarte kontrakter er programmerte implementeringer av disse mekanismene, som fjerner behovet for menneskelig makt i overholdelse og gjennomføring av avtaler. Les mer om hva en blokkjede er.

Hvordan fungerer smarte kontrakter?

smarte kontrakter, to mennesker, en klode, kontrakter

Smarte kontrakter er selvutførende kontrakter med vilkår og betingelser direkte skrevet inn i koden. De opererer på blokkjeder, som Ethereum, og automatiserer kontraktsutførelser når forhåndsdefinerte betingelser er oppfylt. Slik fungerer de:

Koding av kontrakt: En smart kontrakt kodes med spesifikke vilkår og betingelser. For eksempel kan det være en kontrakt som utløser en betaling når en bestemt oppgave er fullført.
Distribusjon på blokkjeden: Når kontrakten er kodet, distribueres den på blokkjeden. Dette betyr at den lagres på et desentralisert nettverk av datamaskiner, noe som sikrer immutabilitet og sikkerhet.
Automatisert utførelse: Når de forhåndsdefinerte betingelsene i kontrakten er oppfylt, utføres handlingene automatisk. For eksempel, hvis en smart kontrakt er programmert til å utbetale midler når en vare er levert, vil betalingen automatisk bli overført når leveringsbekreftelsen registreres.
Sikkerhet og gjennomsiktighet: Siden smarte kontrakter er lagret på en blokkjede, er de transparente og kan ikke endres etter distribusjon. Dette reduserer behovet for mellommenn og øker tilliten mellom partene.
Eksempler på bruk: Smarte kontrakter kan brukes i mange sammenhenger, inkludert finansielle tjenester (for automatiske betalinger), forsikring (for automatiserte skadeoppgjør), eiendom (for automatiserte eiendomstransaksjoner), og mye mer.

Smarte kontrakter revolusjonerer måten avtaler utføres på ved å tilby sikkerhet, effektivitet og pålitelighet gjennom automatisering og blokkjede-teknologi.

Hva kan smarte kontrakter brukes til?

En av de største fordelene med smarte kontrakter er at de kan brukes til så å si alt, så lenge det kan programmeres. Selvfølgelig er noen brukstilfeller mer vanlige enn andre. Noen av de beste eksemplene inkluderer:

Digital identitet: i en tid med tvilsomt personvern på internett, er det bekymring for hvilke data du deler med selskaper hvis nettsteder du har tilgang til. Dette kan enkelt digitaliseres gjennom smarte kontrakter, der de kan dele dine preferanser for innholdskureringsformål uten faktisk å avsløre din personlige informasjon.
Verdipapirer: finanssektoren som helhet lider av mye friksjon mellom ulike parter, spesielt når det gjelder å holde og handle verdipapirer. Ved å automatisere alt gjennom smarte kontrakter kan mellomledd fjernes helt. Programmet vil da ta over, utbetale utbytte og/eller andre automatiske utbetalinger, administrere ansvar og effektivisere arbeidsflyten.
Lån: dette er ofte kilden til frustrasjon for mange. Implementering av smarte kontraktsbetalinger vil bety å redusere de totale kostnadene som vanligvis går til tredjeparten, opprettholde en fordelaktig rente og sikre at det ikke er noe i liten skrift som kan utnyttes. I tillegg kan det å sette opp automatiske månedlige betalinger forenkle hele prosessen ytterligere for alle deltakere.
Forsyningskjede: som en av de mest kjente brukssakene for blokkjede, er smarte kontrakter også uvurderlige når det gjelder forsyningskjedestyring. Fra lagersporing til automatiske oppdateringer til alle berørte parter, kan implementering av smarte kontrakter forbedre åpenheten og redusere muligheten for potensiell svindel betydelig.
Escrow: som med andre aktiviteter som krever tredjepartsinvolvering, er escrow også en av de som vil ha nytte av automatisering. Med smarte kontrakter holdes midler på et trygt sted inntil alle vilkår for frigjøring er oppfylt. Dette kan nesten eliminere risikoen for tyveri og svindel samtidig som det holder alt fullstendig transparent og kanskje mest av alt rimelig.
Helsesystemer: medisinske data er svært sensitive, og de fleste jurisdiksjoner har lover som beskytter dem mot uautorisert tilgang. Bruk av smarte kontrakter kan ikke bare beskytte disse dataene, men lar også enkeltpersoner bestemme hvem som kan få tilgang til dem. Til syvende og sist kan folk gi medisinske forskere tilgang til dataene sine mot en avgift, og eliminere en betydelig mengde etiske bekymringer for alle involverte parter.
Lønn: bedrifter som beholder funksjonærer kan spare betydelige summer ved å betale dem ut automatisk. Selv om de må ta hensyn til fridager, kan disse endringene justeres raskt og enkelt. Konseptet kan fungere for timeansatte også.

Listen over brukstilfeller for smarte kontrakter ovenfor er langt fra uttømmende. Imidlertid er eksemplene med på å vise fram det brede spekteret av brukstilfeller utover det mange tenker på når de hører om teknologien. Med riktig infrastruktur kan smarte kontrakter gå langt utover brukstilfellene som er skissert her.

Fordeler med smarte kontrakter

Mange av fordelene smarte kontrakter gir for måten du driver virksomheten din på kan utledes av det vi har vist nå. På den annen side går noen fordeler utover det som kan være åpenbart i begynnelsen. La oss se nærmere på dem.

Tillit: eller, kanskje mer nøyaktig, tillitsløshet – som betyr at man ikke implisitt trenger å stole på noen om at betingelsene man har satt vil bli utført. Siden en smart kontrakt ikke har noen egen autonomi, kan du være trygg på at alt vil skje akkurat som det er skrevet.
Sikkerhet: kryptografi, konseptet som blokkjeder (og smarte kontrakter, i forlengelsen) er bygget på, holder alt mye sikrere enn mange andre teknologiske løsninger.
Hastighet: bruk av smarte kontrakter er et betydelig steg opp fra å håndtere alt som kan automatiseres manuelt. Spesielt når det gjelder mellommenn, som kan ta sin tid avhengig av deres egen praksis, kan det å flytte alt til smarte kontrakter være akkurat den tidsbespareren virksomheten din trenger.
Besparelser: ved å følge samme logikk som med hastighetsaspektet, sparer du også pengene du betaler for deres tjenester ved å fjerne forstyrrelser fra tredjeparter.
Autonomi: å ikke måtte stole på mellommenn gir deg mer makt til å bestemme, selv eller sammen med en annen interessert part, nøyaktig hva din smarte kontrakt skal gjøre. I tillegg er sjansen for at noen gjør feil (eller til og med manipulerer) betydelig redusert med færre deltakere.
Nøyaktighet: med mindre en feil er forhåndsprogrammert i den smarte kontrakten, er den fysisk ute av stand til å gjøre noe annet enn det som er skrevet i koden.
Åpenhet: ikke bare vil du kunne lese den smarte kontrakten og se om den er skrevet i henhold til det du ønsket eller trengte, men det at den er lagret på blokkjeden gjør at all relevant data også vil være synlig for ettertiden. For bedrifter kan dette fremskynde revisjonsprosesser.
Enkel å forstå (og bruke): det er sant at kode kan skrives på utrolig forvirrende måter. Kode av høy kvalitet vil imidlertid være lett å forstå og bruke, noe som betyr at det vil være mye enklere enn å gå gjennom lange juridiske dokumenter.

Andre fordeler ved å bruke smarte kontrakter vil avhenge av din personlige brukssituasjon. Det viktigste er at alle har én ting til felles: de gjør alt enklere.

Potensielle ulemper

Selvfølgelig er ingen teknologi et universalmiddel. Dette gjelder spesielt for blokkjede og smarte kontrakter. Siden de fortsatt er relativt nye teknologier som løser langvarige problemer i mange bransjer, forventes de ofte å være i stand til å gjøre mye mer enn de realistisk kan. Her er noen utfordringer som smarte kontrakter kan by på:

Ikke juridisk bindende: til tross for navnet deres, er ikke smarte kontrakter nødvendigvis faktiske kontrakter. Det kan hende de ikke holder stand i en domstol, men dette kan variere fra sak til sak.
Regulatorisk usikkerhet: på samme måte, siden teknologien er så ny, er det ofte ingen myndighetsbestemmelser på plass. Avhengig av typen transaksjon er de kanskje ikke nødvendige – men de kan også være kritiske, så det kan være en oppgave å navigere i disse juridiske spørsmålene.
Skattlegging: på samme måte dukker spørsmålet om hvordan skattesmarte kontraktstransaksjoner opp. Mens noen kan ha sin presedens innen tradisjonell finans, har fremgangen av kryptovalutaer brakt noen nye faktorer inn i bildet.
Adressering av feil: ingen kode er perfekt, og feil oppstår, selv for de beste kodere. Noen av dem blir kanskje ikke lagt merke til før det er for sent, og transaksjoner på blokkjeden er irreversible. Med andre ord kan feil være kostbare.
Heving av kontrakter: ettersom smarte kontrakter er ganske bokstavelige, er det ofte ingen måte å si dem opp på slik du ville gjort med en tradisjonell kontrakt, dvs. i retten.
Ikke alle kan lese koder: enkelt forklart, vet ikke alle det grunnleggende om koding. Selv om smarte kontrakter teoretisk sett burde være enklere å forstå enn dokumenter på papir, siden de ikke tillater tillegg i liten skrift, hjelper det ikke om man ikke forstår selve språket. Hvis du ikke kan lese koden, kan hvem som helst skrive hva de vil uten at du blir noe klokere.
De kan ikke få informasjon fra den virkelige verden: smarte kontrakter kan ikke få tilgang til informasjon fra utenfor blokkjeden fordi det kan sette konsensus i fare. Såkalte orakler brukes for å overvinne denne hindringen.

Betydningen av hver av disse ulempene, akkurat som fordelene vi listet over, avhenger av hva du faktisk bruker smarte kontrakter til. Likevel vil det å være klar over disse fordelene og ulempene kunne hjelpe deg med å ta en informert beslutning hvis du vurderer å bruke smarte kontrakter.

Hva er et orakel?

Når vi snakker om blokkjeder og smarte kontrakter, nevner vi ofte at et av målene er å eliminere avhengigheten av tredjeparter. Det finnes imidlertid situasjoner hvor dette ikke kan unngås, spesielt når det er behov for informasjon fra den virkelige verden.

Blokkjede-orakler

Blokkjede-orakler fungerer som bindeledd mellom data på kjeden (blokkjeden) og av kjeden (den virkelige verden). De utvider omfanget av smarte kontrakter ved å levere ekstern informasjon som disse kontraktene trenger for å fungere optimalt. Uten orakler ville smarte kontrakter kun kunne bruke informasjon som allerede finnes på blokkjeden, noe som er begrenset.

Desentralisering av orakler

For å unngå manipulering av data, er orakler ofte desentralisert. Dette innebærer at flere orakler sender samme data, og den informasjonen som flertallet av oraklene sender, blir ansett som korrekt. Orakler som viser seg å være inkonsistente med resten for ofte, kan bli antatt å være ondsinnede og straffes deretter.

Typer orakler

Det finnes mange forskjellige typer orakler, og valg av type avhenger av nettverkets og brukernes behov. Hver type orakel er tilpasset spesifikke formål og krav i ulike smarte kontrakter og blokkjede-applikasjoner.

Hvordan skrive smarte kontrakter

For å skrive en smart kontrakt, må du være kjent med minst ett programmeringsspråk som brukes til dette formålet. På Ethereum blokkjeden har du valget mellom to utviklervennlige språk: Solidity og Vyper. Du vil også trenge gass: jo mer kompleks en transaksjon i den smarte kontrakten, jo mer gass trenger den. Hver transaksjon spesifiserer mengden gass den trenger til å betale for å kjøre en eller annen kode, så den totale avgiften som betales kommer opp til den totale gassen som brukes ganger gassprisen. Hvordan du skriver en smart kontrakt vil mest avhenge av hva du vil at den skal gjøre. Jo enklere det er, jo raskere kan du gjøre det, selv om programmeringskunnskapen din er ganske grunnleggende. Det finnes myriader av opplæringsprogrammer på nettet for å hjelpe deg i gang. Kontrakten må kompileres før den distribueres på blokkjeden. Kompilering vil også hjelpe med å finne ut om du har skrevet alt riktig og om det fungerer slik det skal.

Konklusjon

Som denne guiden viser, er smarte kontrakter en måte å automatisere ting som ellers måtte gjøres manuelt, med all sikkerheten, åpenheten og uforanderligheten som alltid tilbys med blokkjedeteknologi. Selv om de har noen ulemper, løser smarte kontrakter fortsatt ekte problemer. Dette betyr at det å vite hvordan du bruker en (eller til og med skriver en selv!) kan være en uvurderlig ferdighet. Imidlertid er bare det å forstå hvordan de fungerer et utmerket utgangspunkt. Har vi gått glipp av noe du ville vite? Har du andre forslag til denne oppføringen? Gi oss beskjed.

Bitcoin histore fra oppstart og frem til i dag

Interessert i Bitcoin historie? Denne artikkelen går gjennom de viktigste stadiene for BTC, fra dens oppstart og tidlige adopsjon, gjennom store milepæler og begivenheter, til å bli den største og mest populære kryptovalutaen i verden. Utforsk hvordan Bitcoin har utviklet seg og formet den digitale økonomien.

Oppstarten av Bitcoin

Fra 2008 – 2010

Bitcoin ble først introdusert i en artikkel publisert av en anonym person eller gruppe kjent som Satoshi Nakamoto i oktober 2008. Artikkelen, kjent som Bitcoin whitepaper, beskrev et desentralisert digitalt betalingssystem som ikke var avhengig av tillit til en sentral myndighet. Bitcoin-nettverket ble lansert 3. januar 2009 med utvinningen av den første blokken, kjent som genesis-blokken. Den første transaksjonen fant sted 12. januar 2009, da Satoshi Nakamoto sendte 10 bitcoin til programmereren Hal Finney.

Bitcoin historie fra tidlig adopsjon og utvikling

Fra 2010 – 2013

Den første reelle transaksjonen med Bitcoin skjedde i mai 2010, da en programmerer ved navn Laszlo Hanyecz betalte 10 000 bitcoin for to pizzaer, en hendelse som markeres hvert år som “Bitcoin Pizza Day”. I 2011 nådde Bitcoin prisparitet med den amerikanske dollaren, og senere samme år steg verdien til over 30 dollar. Denne perioden så også fremveksten av de første bitcoin-børsene, som Mt. Gox, som tillot brukere å kjøpe og selge bitcoin.

Fra nysgjerrighet til hovedstrømsadopsjon

Fra 2013 – 2017

Bitcoin begynte å få større oppmerksomhet i media og blant investorer i løpet av denne perioden. I 2013 passerte Bitcoin en pris på 1 000 dollar for første gang, men opplevde også store svingninger i verdi. Mt. Gox, en av de største bitcoin-børsene, kollapset i 2014 etter et stort hack, noe som resulterte i tap av 850 000 bitcoin. Til tross for dette, fortsatte interessen og adopsjonen av Bitcoin å vokse, med flere bedrifter som begynte å akseptere Bitcoin som betalingsmiddel. Les mer om Bitcoin kurs.

Institusjonell adopsjon og regulatoriske utfordringer

Fra 2017-2020

2017 var et bemerkelsesverdig år i Bitcoin historie, med prisen som nådde nesten 20 000 dollar i desember. Denne prisøkningen førte til en eksplosjon i popularitet og interesse for kryptovalutaer generelt. Samtidig møtte Bitcoin økt regulering og granskning fra myndigheter rundt om i verden, som var bekymret for potensielle bruksområder for ulovlige aktiviteter. Til tross for dette begynte store finansinstitusjoner å utforske mulighetene for blockchain-teknologi og Bitcoin-investeringer.

Fra digitalt gull til global økosystem

Fra 2020 – 2024

I løpet av de siste årene har Bitcoin blitt referert til som “digitalt gull” på grunn av dets begrensede forsyning og økende bruk som en verdilagring. Store selskaper som Tesla og MicroStrategy har investert betydelige summer i Bitcoin, noe som har ført til ytterligere legitimering. Bitcoin-prisen nådde nye høyder på over 60 000 dollar i 2021. Samtidig har teknologiske utviklinger som Lightning Network forbedret skalerbarheten og transaksjonshastigheten. Bitcoin står nå som et kjernemedlem i det globale finansøkosystemet, med pågående debatter om dens fremtidige rolle og innvirkning på verdensøkonomien.

Er Bitcoin lovlig i Norge?

Er Bitcoin lovlig i Norge? Ja, Bitcoin er lovlig i Norge. Som et desentralisert digitalt valuta, anerkjenner norske myndigheter Bitcoin som en gyldig form for betaling og investering, men det er regulert under gjeldende finans- og skatteregler. Vi skal se nærmere på lover og regler rundt BTC for nordmenn.

Reguleringer og regler for BTC i Norge

For å sikre overholdelse av norske finanslover, må Bitcoin-tjenesteleverandører, som børser og lommeboktilbydere, registreres hos Finanstilsynet. Dette inkluderer krav til å utføre kundekontroll og rapportere mistenkelige transaksjoner. Når det gjelder miljølover, har Bitcoin mining blitt gransket på grunn av det høye energiforbruket. I Norge er det forventet at mining-virksomheter opererer innenfor rammen av miljøvennlige praksiser for å minimere negativ påvirkning.

Skatteregler og rapporteringskrav for Bitcoin innebærer at alle gevinster fra kjøp og salg av Bitcoin skal rapporteres som kapitalinntekter og skattlegges deretter. Det er viktig for norske skattebetalere å holde nøyaktige opptegnelser av alle transaksjoner for å oppfylle rapporteringskravene. Finn ut mer om skatt på krypto.

Bitcoin: En apolitisk og grenseløs form for penger

Bitcoin representerer historiens første apolitiske form for penger, noe som gjør det grenseløst og utfordrende å kontrollere og regulere. Denne desentraliserte valutaen muliggjør P2P-transaksjoner for alle, noe som gjør den til en av de mest inkluderende pengesystemene tilgjengelig. På grunn av Bitcoins unike desentraliserte natur, som tidligere ikke har hatt en sammenlignbar eksistens, utgjør det en betydelig utfordring for både regulatorer og myndigheter.

Det finnes derfor ikke et enkelt svar på spørsmålet «Er Bitcoin lovlig?», da lovligheten varierer fra land til land. Det er viktig å konsultere lokale regulatorer eller juridiske rådgivere for å få presis informasjon om gjeldende regler i din jurisdiksjon.

Bitcoin-lovlighet globalt

Mens noen regjeringer har forbudt kryptovalutaer, fraråder andre innbyggerne å investere i dem på grunn av vurderinger fra sentralbankene om at det er usikkert. Likevel er de fleste land «kryptovennlige» og søker å implementere tilstrekkelige regelverk som fremmer innovasjon i stedet for å hemme den.

Problemet med å forby en desentralisert kryptovaluta som Bitcoin i en geografisk region er at det er svært vanskelig å håndheve et slikt forbud. Ingen kan effektivt forhindre folk i å få tilgang til internett og utføre digitale valutatransaksjoner. Derfor kan institusjoner bare fraråde bruk ved å spre frykt og trusler. Bitcoins desentraliserte protokoll gjør den til en virkelig global valuta, uavhengig av geografiske restriksjoner og reguleringer.

Bruk av Bitcoin i Norge

Bruk av Bitcoin i transaksjoner er lovlig i Norge, og stadig flere norske virksomheter godkjenner Bitcoin som betalingsmiddel. Dette innebærer at man kan bruke Bitcoin til å kjøpe varer og tjenester, både online og i fysiske butikker. Selv om Bitcoin ikke er en offisiell valuta, har dens bruk som betalingsmiddel blitt mer utbredt, noe som gir forbrukerne flere valg og fleksibilitet i sine transaksjoner. Finn ut mer om å betale med Bitcoin.

Er Bitcoin et lovlig betalingsmiddel

Bitcoin er ikke anerkjent som en offisiell valuta eller et lovlig betalingsmiddel i de fleste land, inkludert Norge. Dette betyr at Bitcoin ikke har status som en tvungen valuta som må aksepteres for betaling av gjeld eller andre juridiske forpliktelser. I praksis betyr dette at ingen er forpliktet til å akseptere Bitcoin som betalingsmiddel på samme måte som norske kroner.

Imidlertid er det fullt lovlig å bruke Bitcoin til transaksjoner i Norge, så lenge begge parter i handelen er enige om det. Dette åpner for muligheten til å bruke Bitcoin for kjøp av varer og tjenester i situasjoner hvor selgeren godtar det som betalingsmiddel. Flere bedrifter og nettbutikker, både i Norge og internasjonalt, har begynt å akseptere Bitcoin som en del av sitt betalingssystem, noe som gir økt fleksibilitet og muligheter for brukere av kryptovalutaen.

Bruken av Bitcoin i transaksjoner er underlagt norsk lovgivning, inkludert skatte- og rapporteringsregler. Alle inntekter fra kjøp og salg av Bitcoin skal rapporteres som kapitalinntekter, og relevante transaksjoner må dokumenteres i henhold til gjeldende regler. Finanstilsynet fører også tilsyn med aktører som tilbyr tjenester knyttet til Bitcoin, som børser og betalingsformidlere, for å sikre at de overholder norske finansreguleringer.

Oppsummering

Bitcoin er lovlig i Norge og regulert under norske finans- og skatteregler. Det er viktig å følge gjeldende lover og regler for å sikre lovlig bruk og rapportering av Bitcoin-transaksjoner. Overholdelse av disse reguleringene bidrar til en trygg og ansvarlig bruk av BTC i Norge.

Hva er en blokkjede?

Er du nysgjerrig på hva en blokkjede er? Blokkjede, eller blockchain på engelsk, omtales ofte som en av de største innovasjonene siden internett. Mange selskaper og organisasjoner har allerede tatt i bruk denne teknologien. Selv om blokkjeder mest er kjent for sin tilknytning til kryptovaluta, har de en rekke andre anvendelsesområder. Men hva er egentlig blokkjedeteknologi og hvordan fungerer det? Denne artikkelen gir en grundig og lettfattelig forklaring på hva en blokkjede er enkelt forklart. Vi vil blant annet se på forskjeller mellom ulike typer blokkjeder, fordelene ved teknologien, eventuelle begrensninger og svakheter, og gi en enkel oversikt over hvordan blokkjeder fungerer.

Blokkjede enkelt forklart

Hva er en blokkjede? Blokkjede enkelt forklart er som åpne databaser som lagrer informasjon. På fagspråket refereres blokkjede til som distribuerte databaser som lagres og vedlikeholdes av et desentralisert nettverk av datamaskiner. Disse databasene skiller seg vesentlig fra tradisjonelle databaser ved at de er transparente og synlige for alle. Man kan dermed se på blokkjeden som en offentlig logg der alle med tilgang til en datamaskin kan undersøke og administrere informasjon. Informasjonen som lagres i blokkjeden vil kun være gyldig dersom alle deltakerne i nettverket er enige om at innholdet er korrekt. Det spesielle med denne teknologien er at den eliminerer behovet for mellomledd, noe som gjør det mulig å sende penger direkte til hverandre uten å måtte gå via en bank. Blokkjede omtales derfor som en tillitsløs teknologi. Mange mener den har potensial til å radikalt forandre verden slik vi kjenner den, og omdefinere hvordan vi håndterer data og overfører verdier. For mange er blokkjede best kjent som teknologien bak Bitcoin, men den har mange andre anvendelser. La oss se nærmere på hvordan blokkjede fungerer.

Hva er blokkjedeteknologi?

Blokkjedeteknologi er en desentralisert digital logg som sikrer sikker og transparent registrering av transaksjoner. Den består av en kjede av blokker, hvor hver blokk inneholder en liste over transaksjoner, en unik identifikator (hash), og en referanse til forrige blokk. Denne strukturen gjør det svært vanskelig å endre data uten å påvirke hele kjeden. Blokkjedeteknologi brukes i en rekke applikasjoner, fra kryptovalutaer som Bitcoin til smarte kontrakter og sporingssystemer, på grunn av dens evne til å eliminere behovet for mellommenn og sikre dataintegritet gjennom et nettverk av noder.

Slik fungerer en blokkjede

Som nevnt, vil en blokkjede fungere som en digital, desentralisert logg som registrerer transaksjoner på en sikker og transparent måte. Her er en grunnleggende forklaring på hvordan det fungerer:

1. Blokkstruktur: En blokkjede består av en serie blokker, hvor hver blokk inneholder en liste over transaksjoner. Hver blokk har tre hovedkomponenter.

- Data: Selve informasjonen som lagres, for eksempel detaljer om en transaksjon.
- Hash: En unik identifikator for blokken, lik et fingeravtrykk.
- Hash fra forrige blokk: Lenken til forrige blokk i kjeden, som sikrer sammenheng og integritet.

2. Transaksjoner: Når en ny transaksjon skjer, blir den først sendt til et nettverk av datamaskiner (noder). Nodene validerer transaksjonen ved hjelp av en konsensusmekanisme.

3. Konsensusmekanisme: Dette er en protokoll som nodene følger for å bli enige om hvilke transaksjoner som er gyldige og skal legges til i blokkjeden. Det finnes flere typer konsensusmekanismer, hvor de mest kjente er:

- Proof of Work (PoW): Noder (minere) konkurrerer om å løse komplekse matematiske problemer. Den første som løser problemet får lov til å legge til den nye blokken i kjeden og belønnes med nye mynter.
- Proof of Stake (PoS): Noder blir valgt til å validere transaksjoner og lage nye blokker basert på antall mynter de eier og er villige til å “stake” (sette som garanti). Legge til blokken: Når konsensus er oppnådd, legges den nye blokken til i kjeden. Denne prosessen er uforanderlig, noe som betyr at når en blokk først er lagt til, kan den ikke endres uten å påvirke alle etterfølgende blokker, noe som sikrer kjedens integritet.

4. Desentralisering og sikkerhet: Siden blokkjeden er distribuert over et nettverk av mange datamaskiner, er det ingen enkeltpunkt for svikt. Alle noder har en kopi av hele blokkjeden, noe som gjør det ekstremt vanskelig å manipulere dataene.

5. Verifikasjon og transparens: Alle transaksjoner er synlige for alle deltakere i nettverket. Dette sikrer transparens og muligheten til å verifisere transaksjoner uten behov for en tredjepart.

Pilarene i blokkjedeteknologi

Blokkjeder har tre hovedegenskaper:

Uforanderlighet
Desentralisering
Transparens

Ovennevnte egenskaper utgjør grunnlaget for selve blokkjeden, men det er også andre ting som garanterer at kryptovaluta med blokkjede er sikkert utviklet. Man kan egentlig ikke forstå hva blokkjedeteknologi er uten å forstå disse tre egenskapene. La oss ta en titt på hver av dem.

1. Uforanderlighet

Uforanderlighet betyr at ingenting kan endres når det først er skapt. Dette er egenskapen til en blokk som er lagt til i blokkjeden: når den er en del av systemet, kan den ikke modifiseres ytterligere. Uforanderlighet i blokkjeden oppnås gjennom en prosess som kalles for “hashing”. Hashing tar deler av data og gir det er bestemt utslag, kalt en checksum. Hver gang du hasher de samme dataene ved å bruke samme algoritme, vil du få samme resultat. Dette fungerer som en digital signatur. Som tidligere nevnt kobles alle blokker i blokkjeden seg sammen i en felles kjede av blokker, og dersom noen forsøker å endre dataene i en blokk, endres alle hashene. Dette gjør dataen i samtlige blokker ubrukelige. Siden hashen ikke lenger er gyldig, avviser blokkjeden endringsforsøket. Med andre ord garanterer dette dataintegritet, og det gjør det tilnærmet umulig å endre informasjon uten at det blir oppdaget. Så klart kan informasjonen oppdateres, men dette blir lagt til i en ny blokk. Dette vil videre være med på å oppdage et forsøk på svindel: den kan bevise hvem som har gjort hva og når en upartisk informasjonskilde er til stede. Men selv om noe informasjon vises på en blokkjede, betyr ikke det at det er sant, men i dette tilfelle kan ingen dekke sine spor hvis det er gjort feil. Kan eieren av blokkjeden dekke sine egne spor? Nei, det er ikke mulig og bringer oss til den neste pilaren i blokkjeden.

2. Desentralisering

Desentralisering er med på å endre autoriteten og ansvaret fra en sentral myndighet til alle brukere. I en blokkjede betyr dette at ingen har en høyere posisjone enn andre. Hver bruker blir sett som likeverdig. Dette er så klart ikke så enkelt å implementere i den virkelige verden. Det er noen viktige hensyn, som menneskers evne til å lage flere identiteter for å få flere rettigheter. Dette er faktisk en velkjent manipulasjonsteknikk, kalt Sybil attack. For å unngå at dette skjer, i tillegg til at mennesker opprettholder sitt privatliv til en viss grad, avhenger maktforholdet i et blokkjedenettverk av flere faktorer. Dette varierer ut fra en konsensuralgoritme. I Bitcoin avhenger det av prosessorkraften til hver enkelt brukes datamaskin, mens i Cardano eller Ethereum vurderes dette ut fra hvor mange mynter man eier. Det er flere fordeler med desentralisering:

Peer-to-peer-kommunikasjon: Det er ingen mellomledd i et desentralisert system. Hvis du ønsker å overføre penger gjennom Bitcoin-nettverket, kan du gjøre dette direkte, i stedet for å gå gjennom en tredjepart som via banker eller andre sentraliserte finanstjenester.
Sikkerhet: Ettersom data ikke blir lagret på et spesifikt sted, men i stedet deles mellom alle brukerne, kan du egentlig ikke hacke en blokkjede.
Datasammenstilling: Med all data på ett sted, som er distribuert blant brukerne, vil feildata (enten gjennom en ærlig feil eller et forsøk på svindel) raskt gjenkjennes og korrigeres.
Effektivitet: Hvis en bruker har oppdatert deres system, eller strømmen har gått ut, kan nettverket fortsette som normalt. Dette er fordi nettverket ikke er avhengig av én person eller en gruppe mennesker for å fungere.
Tillitsløst: Takket være alle de nevnte faktorene, inkludert blokkjedens uforanderlighet, trenger man ikke å kjenne noen i nettverket for å vite at det vil fungere.

Alle disse fordelene fungerer sømløst med hverandre og skaper blokkjedens berømte miljø som streber etter rettferdighet og likestilling.

3. Transparens

Den siste hovedegenskapen til blokkjeder er at all data er synlig for alle. Blockchain er med andre ord transparent, som vil si at alle kan se hver transaksjon, og all relatert informasjon. Dette gjennom såkalte blokkutforskere. Det betyr midlertidig ikke at informasjonen enkelt kan spores tilbake til et individ eller et selskap. Du er ikke forpliktet til å dele din personlig informasjon med noen som bruker Bitcoin, noe som for øvrig er med på å beskytte ditt personvern. Ved overføring av Bitcoin får du tildelt en lommebok med egen adresse, og det er denne adressen som lagres i blokken når du overfører fra og til lommeboken. Du slipper dermed å gi fra deg sensitive opplysninger, men det betyr likevel ikke at det er umulig å spore transaksjoner. Når man benytter seg av ulike blokkjede-nettverk må man offentliggjøre sine lommebokadresser, slik at man kan transaksjonene som blir utført. Dette er et viktig aspekt, ettersom det er et nytt nivå av ansvarlighet som nærmest ikke var tilstede før blokkjeden.

Hvordan bruke en blokkjede?

Når det gjelder å bruke blokkjede er prosessen rimelig lett. Alt du trenger å gjøre er å få adressen du ønsker å sende myntene til, fylle adressen i lommeboken når du skal sende penger, angi nettverksavgiften du vil betale og vente på bekreftelse. Å motta midler er enda enklere, da trenger du faktisk ikke å foreta deg noen ting. Raskt oppsummert er prosessen slik:

Du oppretter en transaksjon: Du inkluderer all relevant informasjon, som hvem som vil motta BTC og antall mynter du vil sende.
Du betaler nettverksgebyr: Dette er en del av belønningen for minere (gravere) for å inkludere din transaksjon i den neste blokken.
Din transaksjon er lagt til i blokken: Blokken er utviklet av deltakeren som vant retten til dette, ut fra konsensusalgoritmen (minere, validatorer etc.). Jo større nettverksgebyret er, desto større er sannsynligheten for at du blir inkludert før andre, som gjør at din transaksjon vil kunne gjennomføres raskere.
Blokken legges til i blokkjeden: Den går gjennom den nevnte hash-prosessen først. Når blokken er lagt til, kan du ikke endre den lenger (som også betyr at du ikke kan reversere transaksjonen med mindre mottakeren bestemmer seg for å sende deg penger tilbake).

Ulike typer blokkjeder

Det finnes hundrevis av forskjellige der Bitcoin, Ethereum og Cardano er de mest kjente. Samtlige blokkjeder har klare likheter, og i grunn er det lite som skiller dem. Det som ofte brukes for å definere hvilken type blokkjede det er, er hvilken type konsensusalgoritme den er driftet på. De to vanligste konsensusene er:

Proof of Work (PoW): Brukt av Bitcoin og innebærer et puslespill (også kjent som “Bitcoin mining” eller “gruvearbeid”). Den første brukeren som miner, løser gåten og informerer alle andre om det, er personen som får legge til blokken og mottar belønningen.
Proof of Stake (PoS): Også kjent som “krypto staking“. Brukt av blant annet Ethereum og her brukeren som låser flest mynter til blokkjeden, også kjent som validatoren, som får ta avgjørelser. Validatoren må stake en del av myntene hen eier for å bli valgt til å legge til en blokk og motta belønningen. Forsøker de å gjøre noe ulovlig, mister de innsatsen.

En deltaker i nettverket kalles også for en node. Det finnes tre hovedtyper av noder:

Lette klienter beholder bare en referansekopi av blokkjeden, som kun inkluderer grunnleggende informasjon som behøves, ettersom blokkjeden i seg selv har en tendens til å bli veldig stor.
Full noder er de som holder hele kopien av blokkjeden og har derfor tilgang til all informasjon som er lagret på den, uavhengig av størrelse.
Minere eller validatorer er noder som kan få rettigheten til å verifisere transaksjoner, som avhenger av nettverkets konsensusmekanisme.

Bruksområdene til en blokkjede

Blockchain blir i dag brukt på tvers av industrier. Likheten er at de alle drar nytte av blokkjedens egenskaper, som uforanderlighet og transparens. Slik forbedrer teknologien selskaper i visse industrier:

Kryptovalutaer: Blokkjeder er grunnlaget for kryptovalutaer som Bitcoin og Ethereum, og muliggjør sikre og transparente transaksjoner uten behov for banker.
Smarte kontrakter: Smarte kontrakter med vilkår direkte skrevet i kode, og de kan automatisere og sikre avtaler uten mellommenn.
Forsyningskjeder: Blokkjeder kan spores produkters reise fra produksjon til salg, noe som øker transparensen og reduserer svindel.
Helsevesen: Blokkjeder kan sikre og dele pasientjournaler på en trygg måte, noe som forbedrer dataintegritet og pasientbehandling.
Digital identitet: Blokkjeder kan brukes til å opprette sikre og uforanderlige digitale identiteter, noe som kan redusere identitetstyveri og forbedre personvern.
Stemmesystemer: Ved å bruke blokkjeder kan man sikre transparente og uforanderlige stemmer, noe som kan redusere valgfusk.
Eiendom: Blokkjeder kan forenkle kjøp og salg av eiendom ved å lagre eierskapsbevis og historikk på en sikker måte.
Finansielle tjenester: Blokkjeder kan brukes til raskere og billigere betalinger, remitteringer, og finansielle kontrakter, samt forbedre tilgang til kreditt og forsikring.

Dette er langt fra en fullstendig liste over bruksområdene, men er et godt utgangspunkt for å forstå hva blokkjede kan bidra med. Finn også ut hva smarte kontrakter er.

Forskjellene mellom blokkjeder og tradisjonelle systemer

Blokkjeder og tradisjonelle systemer skiller seg vesentlig fra hverandre. Blokkjeder er desentraliserte, noe som betyr at de opererer på et nettverk av datamaskiner i stedet for en sentral server. Dette øker sikkerheten og reduserer risikoen for data manipulasjon. I motsetning til tradisjonelle systemer, hvor en sentral myndighet kontrollerer dataene, er blokkjeder transparente og tillater alle deltakere å se og verifisere transaksjoner. Dessuten eliminerer blokkjeder behovet for mellommenn, noe som kan redusere kostnader og øke effektiviteten. Tradisjonelle systemer, derimot, er ofte raskere og mer skalerbare, men med lavere grad av sikkerhet og transparens.

Fordeler og ulemper med blokkjedeteknologi

Sikkerhet: Dataene er beskyttet mot manipulering og hacking.
Desentralisering: Ingen sentral myndighet styrer nettverket.
Transparens: Alle transaksjoner er synlige og verifiserbare.
Reduserte kostnader: Fjerner behovet for mellommenn.
Uforanderlighet: En gang registrert, kan data ikke endres.

Energiforbruk: Konsensusmekanismer som PoW krever mye energi.
Skalerbarhet: Begrenset transaksjonshastighet og kapasitet.
Kompleksitet: Krever teknisk forståelse og kunnskap.

Hvem oppfant blokkjede?

Den første blokkjeden ble lansert i 2009 som teknologien bak Bitcoin og ble utviklet av en person eller en gruppe personer under navnet Satoshi Nakamoto. Likevel ble teknologien skissert nesten to tiår tidligere av forskerne Stuart Haber og W. Scott Stornetta i 1991. I løpet av de neste 18 årene gjorde andre teknologiske innovationer (som teorien om kryptografiske sikrede kjeder utviklet av Stefan Konst i 2000) det mulig å implementere blokkjeden. Det antas at blokkjeden separerte seg fra Bitcoin i 2014, og fra dette tidspunktet har teknologien i visse tilfeller blitt omtalt som blokkjede 2.0, eller blockchain 2.0 på engelsk. Det betyr at den benyttes til andre formål enn Bitcoin, hvor den først ble benyttet til andre kryptovaluta og deretter til andre nyttefunksjoner.

Oppsummering

Hva er en blokkjede enkelt forklart? En blokkjede er som en digital loggbok som lagrer informasjon på en sikker og åpen måte. Hver gang ny informasjon legges til, blir den registrert i en “blokk”. Disse blokkene lenkes sammen i en kjede, hvor hver blokk peker til den forrige, noe som gjør det vanskelig å endre informasjonen uten at hele kjeden påvirkes. Dette systemet er desentralisert, noe som betyr at mange datamaskiner i nettverket deler og verifiserer informasjonen, noe som øker sikkerheten og gjør systemet transparent for alle brukere.

Hva er Bitcoin?

Hva er Bitcoin, egentlig? Bitcoin er en form for digital valuta, kjent som en kryptovaluta, som ble opprettet i 2009 av en ukjent person eller gruppe av personer under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Bitcoin fungerer på en desentralisert datanettverksteknologi kalt blockchain, som registrerer alle transaksjoner over hele nettverket i en offentlig tilgjengelig hovedbok.

Bitcoin enkelt forklart

Bitcoin er en digital valuta som kan brukes til å sende penger direkte mellom mennesker uten en bank. Den ble laget i 2009 og opererer på en teknologi kalt blockchain, som sikrer at alle transaksjoner er sikre og transparente. Bitcoin er desentralisert, noe som betyr at ingen sentral myndighet kontrollerer den. Den kan brukes til å kjøpe varer og tjenester, eller som en investering.

Bitcoins distinkte fordeler

Bitcoin er en form for digital valuta, kjent som en kryptovaluta, som ble opprettet i 2009 av en ukjent person eller gruppe av personer under pseudonymet Satoshi Nakamoto. Bitcoin fungerer på en desentralisert datanettverksteknologi kalt blockchain, som registrerer alle transaksjoner over hele nettverket i en offentlig tilgjengelig hovedbok. Les også om Bitcoin mining i Norge. Bitcoin tilbyr en rekke distinkte fordeler sammenlignet med tradisjonelle valutaer og betalingssystemer:

Desentralisering: Bitcoin er ikke kontrollert av noen sentralbank eller myndighet. Det er desentralisert og kjøres på tvers av tusenvis av datamaskiner over hele verden, noe som bidrar til sikkerheten og reduserer risikoen for manipulasjon.
Begrenset tilbud: Det vil bare noen gang eksistere 21 millioner bitcoins. Dette begrensede tilbudet, sammenlignet med potensielt ubegrenset trykking av fiatvalutaer, bidrar til å gi Bitcoin sin verdi.
Transparens: Alle transaksjoner med bitcoin er offentlig registrert og kan sees av hvem som helst. Selv om transaksjonene er gjennomsiktige, er identiteten til brukerne anonymisert gjennom bruk av pseudonymer.
Sikkerhet: Bitcoin bruker kryptografi for å sikre transaksjoner, noe som gjør dem ekstremt sikre. Dette betyr at en transaksjon ikke kan forfalskes eller reverseres vilkårlig.
Lave transaksjonskostnader: Bitcoin kan tilby lavere transaksjonskostnader sammenlignet med mange tradisjonelle online betalingsmetoder.

Dette burde du vite om Bitcoin

Bitcoin ble lansert 3. januar 2009 av skaperen Satoshi Nakamoto og en gruppe cypherpunks, som ønsket å realisere ideen om en desentralisert digital valuta. I dag er prisen på en bitcoin om lag 28 000 dollar, drevet av tilbud og etterspørsel i markedet. Når etterspørselen stiger, øker også prisen.

Per juni 2019 var det nesten 18 millioner bitcoins i omløp, verdt omtrent 150 milliarder dollar. Dette er lite sammenlignet med fiat-valutaer som den amerikanske dollaren, som har 3,7 billioner dollar i omløp, og enda mindre i forhold til gull, som er verdt over 7 billioner dollar. Satoshi Nakamoto har satt et maksimalt antall bitcoin til omtrent 21 millioner, hvorav alle forventes å være utvunnet innen år 2140. Bitcoin-nettverket er desentralisert og basert på blokkjedeteknologi, også kjent som distributed ledger technology (DLT). Finn ut mer om hva blokkjedeteknologi er.

Bitcoin er ledende blant kryptovalutaer, ikke bare på grunn av sin høye verdi, men også fordi det er det mest aksepterte nettverket blant bedrifter. Imidlertid har den økende populariteten ført til høyere gebyrer og langsommere transaksjoner, noe som har gjort bitcoin mer som en eiendel enn en valuta. Dette har ført til utviklingen av løsninger som The Lightning Network (LN), som tillater transaksjoner med lavere gebyrer. Bitcoin tiltrekker også spekulanter som ønsker å tjene på prisendringer. Noen mener prisen kan være manipulert, gitt at markedet fortsatt er uregulert, og store investorer kan ha betydelig innflytelse på prisen. Men prissvingningene kan avta etter hvert som bitcoin blir mer utbredt og oppnår større markedslikviditet. Les også mer om Bitcoins historie og hvordan kjøpe Bitcoin.

Oppsummering

Så, hva er Bitcoin? Bitcoin er en desentralisert digital valuta, kjent som en kryptovaluta, som ble skapt i 2009 av en anonym person eller gruppe kjent som Satoshi Nakamoto. Den opererer på en teknologi kalt blockchain, en desentralisert offentlig hovedbok som registrerer alle transaksjoner uten behov for en sentral myndighet. Bitcoin tilbyr et begrenset tilbud, med maksimalt 21 millioner mynter som noensinne vil bli utvunnet, noe som bidrar til dens verdi som en “digital gull” og en hedge mot inflasjon.